Monthly Archives: november 2016

Bare MDG kan redde kloden og lykke til med det !

kutt-2-1024x670Kan det være lov å spørre om noen har satt seg for «hårete» mål?
Norge går inn i neste budsjettår med et underskudd på kutt-balansen med 700.000 tonn CO2 ekvivalenter. I årets budsjett er det lagt opp til kutt i størrelsesorden 100.000 tonn som ingen egentlig klarer å verifisere riktigheten av. Dette resulterer altså i budsjettkrise og mest sannsynlig regjeringskrise.

Ingen av partiene på Stortinget har levert et alternativt budsjett med kutt i den størrelsesorden som er nødvendig for å nå målene. Med ett unntak og det er MDG (Miljøpartiet de grønne) men selv de er ikke i mål

Integrering burde ikke handle om alkohol og nisseluer

Det er et stort ubenyttet integreringspotensiale i Norge mener Islamforsker Lars Gule og oppfordrer til å droppe alkoholen på julebordet.

Det er et stort ubenyttet integreringspotensiale i Norge mener Islamforsker Lars Gule og oppfordrer til å droppe alkoholen på julebordet.

Integrering handler om å bryte ned barrierer og utjevne forskjeller men er Gules løsning virkelig veien å gå?

Norge har blitt en flerkulturell nasjon. Ikke ved en tilfeldighet men ved hjelp av en villet politikk. Problemet

Nytteverdien er størst for kommunekassa

Konsentrasjoner av både svevestøv og NO2 blir målt ved de mest trafikkerte veiene

Konsentrasjoner av både svevestøv og NO2 blir målt ved de mest trafikkerte veiene

Uansett hvor du ferdes finner du målestasjonene for svevestøv og NO2 plassert så nær veibanen som mulig og utelukkende ved de mest trafikkerte veiene. Er dette fornuftig?

Det er det hvis hensikten er å få så høye verdier som mulig men hvis målet er å få så riktige

Handlevogner fra Rema 1000 på Herøya forsøpler Gunnekleivfjorden

Gunnekleivfjorden drukner i handlevogner fra Rema 1000 i Fjordgata

Gunnekleivfjorden drukner i handlevogner fra Rema 1000 i Fjordgata

Det er enklere å avskrive tapet enn å rydde opp

For drøyt en måned siden dokumenterte Fritt Nytt 24 med bildebevis overfor ledelsen i Rema 1000 på Herøya i Porsgrunn hvordan 6 handlevogner lå i Gunnekleivfjorden et par stenkast fra butikken. Daglig leder kunne da bekrefte at det var «unger» som åpenbart hadde det moro med å trille dem utfor kanten og ut i vannet.

Uansett hva som er årsaken til at de ligger der burde de ha blitt fjernet og det ansvaret hviler på Rema 1000. Spesielt siden Rema 1000 ble gjort tydelig oppmerksom på hvor alle vognene lå og i forbindelse med avlevering av dokumentasjonen samtidig sendte med en vennlig oppfordring om å få fjernet dem.

Her jakter tv 2’s reporter på Sylvi Listhaug

Sylvi Listhaug er ingen superpolitiker på "solo-raid". Hun er en statsråd som utøver regjeringens politikk.

Sylvi Listhaug er ingen superpolitiker på «solo-raid». Hun er en statsråd som utøver regjeringens politikk.

Sylvi Listhaug og tv 2’s team av reportere fulgte politiet på razzia etter ulovlige innvandrere. I utgangspunktet burde dette ha vært et helt ordinært nyhetsoppslag. I ettertid har det blitt beskrevet som et «tv-show» med Stål-Sylvi i hovedrollen, på solo-raid, i full klappjakt på ulovlige innvandrere. Ikke minst takket være tv 2’s klipping, redigering og kommentering.

Ingebrigt Steen Jensen kalte nyhetsoppslaget for et tv-show og stilte et stort spørsmålstegn ved «hva hun (Listhaug) i det hele tatt gjorde der?» I følge regjeringens egen stillingsbeskrivelse for Innvandrings og Integreringsministeren er for det første Listhaug underlagt Justis og Beredskapsdepartementet, – Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap, kriminalitetsbekjempelse og kriminalomsorg, innvandring og integrering, domstoler, lovarbeid og polarområdene-.
Som en uttømmende forklaring på «hva hun gjorde der» svarer Sylvi Listhaug best på dette selv i

Nye bedre veier er både en velsignelse og en fandens plage

Regjeringen med samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen overoppfyller NTP men det koster bilistene

Regjeringen med samferdselsminister Kjetil Solvik-Olsen overoppfyller NTP men det koster bilistene

Av Aage Nordheim
Man får en ambivalent følelse når nye veistrekninger åpnes. Helt umiddelbart gleder man seg over at infrastrukturen endelig får en etterlengtet oppgradering. Så finner man fram kalkulatoren….

Det koster nemlig å kjøre på nye veier. For mange litt i det meste laget slik at det faktisk reduserer bevegelsesfriheten. For andre har det blitt et budsjettspørsmål å besøke familien om den bor litt langt unna. Selv har jeg familie på Hamar og må i følge bompengekalkulatoren punge ut med kr 431,50 tur/retur i bompenger. Skulle jeg møte på giftlokk (inversjon) over Oslo både fram og tilbake koster det 844 kroner i tillegg hvis mine opplysninger er riktige.

Pengeinnkrevingen fra betalingspunktene kjøres 24/7 gjennom hele året. Det er lett å tenke at alle andre hensyn enn penger inn i statskassa er annulert. I Sverige har man ikke bompenger med unntak av rundt Stockholm og Malmø som et rent trafikkreguleringsverktøy. I helgene betaler man ikke bompenger fordi man ikke ønsker å skattelegge folket for helgeutfart og fritidsbevegelser. Ei heller betaler man av samme årsaker ikke bompenger i Juli måned som er en typisk feriemåned.

Det hadde vært mye enklere å akseptere denne ekstrabeskatningen dersom man som i Sverige ble innrømmet et pusterom. En slik ordning ville ikke representert en økonomisk utfordring for rike Norge. Det ville imidlertid vært et viktig uttrykk for at man viser folket såpass respekt at man ikke skattelegger muligheten for sosialt samvær med familie og rekreasjon i helgene.

MDG vil nå at bilistene skal sponse syklistene med sykler

MDG mener nå at man må være kreative og foreslårnå en ordning med "motsatte bompenger".

MDG mener nå at man må være kreative og foreslår nå en ordning med «motsatte bompenger».

I en artikkel i NRK Rogaland meldes det at MDG foreslår å innføre «motsatte bompenger» når man passerer en bomstasjon. «Pengene kan da gå rett inn på din konto når du passerer en bomstasjon» sier bystyrerepresentant for MDG i Sandnes, Erlend Kristensen.

Norske bilister har etter hvert, motvillig, blitt vant til å finansiere en stadig større del av både kostnader til veibygging og ymse kollektivløsninger. Det kan synes som om det bare er fantasien som setter grenser helt frikoplet fra både moral og etikk. Dette forslaget er nær koblet opp mot bompengeinnkreving generelt ved at man «enten kan få penger rett inn på konto eller få tilbakeført beløpet for den siste bompasseringen du gjør med bilen». For hver eneste krone som da blir tilbakeført til syklisten betyr en krone mindre til nedbetaling av veistrekningen. Dermed er det opplagt at bilistene faktisk pålegges å sponse syklistene med sykler.

El-bilisten reagerer med vantro over at han må betale bompenger

Elbilist Rune Leines i Harstad reagerer med vantro på at kommunepolitikerne åpner for at også el-bilistene må betale bompenger.

El.bilist Rune Leines i Harstad reagerer med vantro på at kommunepolitikerne åpner for at også el-bilistene må betale bompenger.

I følge et oppslag i NRK reagerer el-bilist Rune Leines i Harstad med vantro på kommunalpolitikere nå åpner for at el-bilistene også må betale bompenger. «Jeg har inntrykk av at de snakker om oss som gratispassasjerer, eller snyltere» sier han.

At våre politikere har bestemt at det skal være et knippe goder tilknyttet det å eie og bruke el-bil er et rent avgiftspolitisk virkemiddel for å påvirke en bestemt retning man vil at samfunnet skal ta. Disse godene har i fra dag en vært varslet tidsbegrenset slik at de på et eller annet tidspunkt vil reduseres eller forsvinne helt. Man er derfor ikke helt i sin fulle rett når man reagerer med vantro.

Det første godet som bør forsvinne er fritaket fra bompenger. Først og fremst fordi et slikt fritak er svært ulogisk. El-bilister trenger veier som alle andre bilister og el-bilister sliter veier som alle andre bilister. Det er derfor både logisk og rettferdig at man skal betale for veiene på lik linje med alle andre. Dernest bør tilgang til kollektivfelt stanses. Når el-bilene blir så mange at de korker kollektivfeltene er ordningen overmoden for skroting. Dessuten har dagens el-biler så god kapasitet at de tåler å stå en time eller to i kø som alle andre. I en ideell verden var det faktisk de fossile kjøretøyene som skulle hatt tilgang til eget felt for å unngå miljøbelastningen det medfører å måtte stå timesvis i kø på tomgang. Faktisk burde alle fordeler på brukersiden av det å ha el-bil avvikles snarest mulig. Staten bruker over fire milliarder kroner årlig på sponsing av el-bilene og mye taler for at ordningen koster langt mer enn den smaker i det å rettferdiggjøre klima og miljøgevinsten.

Siden det faktisk er en klima og miljøgevinst, i alle fall en miljøgevinst, bør man videreføre og finjustere noen fordeler men de bør sentreres om det å anskaffe og eie og altså ikke på brukersiden. De gjenværende insentivene må være gode nok til fremdeles å gjøre el-bilen til et attraktivt alternativ. Igjen, i en ideell verden burde det være lønn nok å vite at man ved å kjøpe el-bil bidrar til både bedre klima og miljø men der er vi ikke i dag.

Den nylig avholdte Zero konferansen -Morgendagens el-bil- varsler at el-bil salget vil ta av i årene fremover med inntoget av virkelig langtrekkende modeller. Da sier det seg selv at el-bil fordelene på hrukersiden, og da først og fremst bompengefritaket, bør avvikles så snart som mulig. Med dagens finansieringsmodell på veibygging vil underfinansieringen av veiprosjekter nærmest stå i kø for avvikling idet det ikke lenger finnes tilstrekkelig finansiering.
Alternativt må flere og dyrere betalingspunkter settes opp for de gjenværende betalende bilistene. Hvis man virkelig mener at det er veien å gå så velger man med vilje å ikke ta inn over seg bilens viktige rolle i det å faktisk drive fremover et fungerende samfunn.

At alle bør betale bompenger må ikke anses som en aksept for bompenger som finansieringsmodell. Bompengeordningen er først og fremst et monument over ansvarsfraskrivelse og feilslått politisk prioritering gjennom flere tiår. 

Biodiesel er nesten dobbelt så skadelig for klimaet som fossil diesel.

Høyre sliter i forbindelse med statsbudsjettet med å finne alternativer innenfor den omstridte bilpakka som både Venstre og FrP kan akseptere. Blant annet økt satsing på biodiesel. En ny rapport fastslår imidlertid at biodiesel er nesten dobbelt så skadelig for klimaet som fossil diesel.

Mens man sliter med å få budsjettforhandlingene til å gå opp ved blant annet enn økt satsing på biodiesel som en av faktorene har en ny rapport fra den europeiske miljøorganisasjonen Transport & Environment (TE) fastslått at biodiesel er nesten dobbelt så skadelig for klimaet som fossil diesel. Dette melder www.tu.no i en artikkel fra mai i år.

Mange EU land, også Norge, blander inn biodiesel i fossil diesel for å redusere klimagassutslipp. Imidlertid viser det seg i henhold til nevnte rapport at dette har ført til at EUs totale utslipp av drivhusgasser har økt med fire prosent, noe som anslagsvis skal tilsvare 12 millioner flere biler på europeiske (og norske) veier. Dette rimer dårlig med at man i forbindelse med statsbudsjettet ønsker andelen biodiesel i fossil diesel økt fra 5,5 % til 7 %. Det hersker stor generell uenighet rundt biodiesel og dens bærekraftighet  delvis på grunn av beslag av matjord for produksjonsarealer samt den utstrakte bruken av palmeolje til produksjonen. I tillegg gir også avskoging økte utslipp av drivhusgasser.

I produksjonsprosessen av palmeolje til biodiesel får man store mengder spillvann med et høyt innhold av organisk stoff. Dette spillvannet behandles normalt i anaerobiske bassenger og det utleder metan. Metan har som vi vet et CO2 ekvivalent tall på 20, altså 20 ganger verre klimabelasting enn CO2.

Konklusjonen i rapporten er; kjør fossil diesel !

Kommunikasjonsrådgiver Kjell Terje Ringdals retorikk er strukturelt umusikalsk i bass-seksjonen

Jeg har alltid hatt respekt for Kjell Terje Ringdal både som venn i ungdomsårene og som kommunikasjonsrådgiver

Jeg har alltid hatt respekt for Kjell Terje Ringdal både som venn i ungdomsårene og som kommunikasjonsrådgiver

Det vil være å håpe at Ringdals sammenligning med rottefangeren i Hameln er helt tilfeldig selv om jeg mistenker at hans tanker om «barn og rotter» som følger fløytespilleren er mer enn det. Ringdal har sin egen populistiske retorikk som rommer både stil og effekt i hans lettvinte Trumphaug allegori.

Fluepapirargumentasjon
Ringdal innfører like godt et nytt ord i det norske retorikk-

Norske brutto utslipp er totalt uinteressante – bare politisk spill og tall-leker.

CO2 binding til skog har gjort at Norges nettoutslipp har gått ned med over 30% i perioden 1990 til 2006

Norsk skog tar seg av mer enn halvparten av norske utslipp

De eneste utslippene som virkelig betyr noe er nettoutslippene. Alt annet er politikk.

Tenk deg at du har et fossilt drevet strømaggregat på hytta som går 24 timer i døgnet. På nabohytta bor Trine Skei Grande og hun lager helvete for deg på grunn av utslippene fra aggregatet. Du orker ikke mer bråk fra den kanten og installerer et renseanlegg som gjør aggregatet utslippsfritt. Problemet løst. Hytta di ligger midt inne i en frodig skog og utslippene fra aggregatet var i utgangspunktet ikke noe problem fordi den lille utslippsmengden ble bundet i omgivelsene. Du var i utgangspunktet utslippsfri så bråket med Grande var fra hennes side i realiteten bare et politisk skuespil

Norge er i realiteten et lavutslipp samfunn
Helt siden 1920 har det i Norge vært en kraftig tilvekst av skog. En tilvekst som gjør at godt over halvparten av alle norske klimagassutslipp i realiteten aldri resulterer i noen klimapåvirkning. Norge har et årlig brutto utslipp på ca 54 millioner tonn CO2 ekvivalenter men bare 26 millioner tonn av disse er netto utslipp, altså faktiske utslipp til atmosfæren. Av de 28 millioner tonnene som aldri når atmosfæren får Norge, gjennom Kyoto avtalen, bare godkjent 1,5 millioner tonn i klimaregnskapet. I tillegg til våre landbaserte skogsområder har vi også en tang og tareskog langs vår langstrakte kyst som binder nesten like mye som landbasert skog. Her sørger den årlige tilveksten for binding av ca 1,5 millioner tonn. Det er altså 29,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter fra norske utslipp som aldri når atmosfæren. En satsing på maritimt skogbruk ville kunne øke tilveksten i en størrelsesgrad av titalls millioner tonn. En aktiv plan for slik forvaltning ville kunne gitt Norge et større pusterom på kuttsiden på lik linje med f.eks Australias skogsatsing i forhold til Parisavtalen.

Hvorfor ble ikke premissene for Kyoto avtalen reforhandlet
Tidligere i år skrev 175 land under på Paris avtalen. En avtale som i grove trekk innebærer at hvert enkelt land skal bringe til torgs de utslippskuttene de ser seg i stand til å gjennomføre. For Australias del lovet man f.eks 5% kutt i utslippene men fikk godkjent langt mer i form av skogplanting. Norge for sin del lovet 40% kutt fra dagens nivå og uten tanke for å reforhandle premissene i Kyoto avtalen, noe som ville ha vært det naturlige å gjøre. I en realistisk tilnærming til utslippsproblematikken burde alle faktorer på bordet og kun netto utslipp burde danne basis for kutt tematikken.

Vi ser allerede nå at 40% kutt fram mot 2030 kan bli veldig vanskelig å gjennomføre og at konsekvensene uansett vil bli store for folket. Det store spørsmålet er om det faktisk hadde vært nødvendig å ta en slik belastning. Det er når alt kommer til alt utelukkende et politisk spill og en tall-lek.

Morgendagens el-bil kan bli morgendagens bakrus

Zero Norge forventer en eksplosjonsartet vekst i el-bil parken framover

Zero Norge forventer en eksplosjonsartet vekst i el-bil parken framover

Zero Norge forventer at overgangen til en null-utslipps bilpark i Norge vil være på plass lenge før antatt og at det haster med å få infrastrukturen på plass. Hvis ikke kommer politikerne til å oppleve at de har blitt «tatt på senga» når de blir hengende etter utviklingen. Veksten bør derfor nå kontrolleres og ikke tillates et frislepp hvor teknologiutviklingen og prisen setter premissene.

Det er Statkraft som er ansvarlig for det strømnettet som skal levere strømmen til å dekke opp for den forventede kraftige økningen i el-biler. Statkraft hevder at man er i stand til å møte utviklingen men at det kan oppstå flaskehalser i større borettslag i byene. Siden man kan forvente at veksten av el-biler først skjer i byene har Statkraft en jobb å gjøre.

Det vil oppstå flaskehalser
Når det gjelder lade-infrastrukturen i landet vårt er det private aktører som skal stå for utbyggingen. Det er imidlertid i oppfølgingen og utbyggingen av disse vi vil kunne oppleve de virkelige flaskehalsene. De vil neppe sette i gang en storstilet utbygging basert på Zero’s antagelser og prognoser. I disse prognosene ligger det nemlig en forutsetning av at el-bil fordelene vil videreføres og da er det plutselig et politisk spørsmål. Det sier seg nemlig selv at denne prognosen er bygget på feil premisser. El-bil fordelene kan ikke videreføres stort lenger. I det minste ikke uforandret. De må innskjerpes på to klart spesifikke områder som bompengefritak og på tilgang til kollektivfeltene. Vi ser allerede nå at veiprosjekter får problemer med finansieringen på grunn av veksten i el-bil parken. Spesielt i bynære strøk. Den nye generasjonen el-biler med rekkevidde tilsvarende ordinære fossildrevne biler vil dermed også etter hvert påvirke og utfordre finansieringsmodellen for et økt antall veiprosjekter.

Andre teknologiområder henger ikke med
En eksplosjonsartet vekst i elektrifiseringen av transport både nasjonalt og globalt vil gi andre utfordringer. Etterspørselen etter olje vil falle. Dette vil selvsagt påvirke prisen på råolje i en slik grad at det vil bli utfordrende å utvinne oljen innenfor rammen av en tilfredsstillende inntjeningsgrad. Man vil kunne komme til å oppleve en redusert tilgang på olje. Det i seg selv skaper problemer for en rekke andre næringer. Det er åpenbart at alle vet at biler trenger olje for å gå men de færreste tenker kanskje over hvor mange slags produkter man bruker olje til. varer som blir til i produksjonssystemer hvor man ennå ikke har opplagte substitutter. Plast er et åpenbart eksempel, asfalt, kulepenner, blekk, neglelakk, parfymer, innsektsmidler, tekstiler, rengjøringsmidler, telt, presenninger, fotballer, selvlysende fiskekroker, fluoriserende maling, konserveringsmidler til matproduksjon, klessnorer, avfallsposer og mye mye mer. At teknologiutviklingen på el-biler går raskt betyr ikke at utviklingen på alle andre produksjonsområder følger like raskt med. Det er potensialet for stor kapital inntjening som driver el-bil teknologien fremover og ikke et ideologisk ønske om å redde kloden. Jo større dette potensialet er desto raskere går utviklingen.

Nå er det jo ikke oljeprodusentene som bygger biler. De lever av oljen og når inntjeningen svikter fra transportsektoren vil man måtte øke prisene til andre segmenter i markedet. Det vil derfor ikke være unaturlig å forvente seg kraftige prisøkninger på produkter vi så langt har vært vant til å få til en langt rimeligere penge. Selvsagt vil også disse produsentene søke å finne substitutter for olje i sine produkter men dette vil være et langt større lerret å bleke.

Det er viktig at våre politikere nå våkner opp og ser utviklingen i en større sammenheng og ikke bare er overfokusert på CO2 i tilknytning til transportsektoren ellers kan «det grønne skiftet» fort få et anstrøk av «svart mareritt».

Derfor er politikere ofte uærlige og uredelige…

Stortingsalen

Politikeres uklare og upresise tale er et uttrykk for uærlighet og respektløshet

Har du noengang lurt på hvorfor politikere snakker et språk så fjernt fra folket at de fleste av oss har vanskeligheter med hverken det å huske, forstå eller gjengi hva en politiker har sagt?

«Jeg er like dum etter å ha hørt en politisk debatt som jeg var før jeg så den», er en setning som er ganske vanlig å høre. Kanskje spesielt blant eldre mennesker. De er oppgitt over måten politikerne snakker på. De forstår simpelthen ikke hva politikerne sier. Politikerne snakker i langt mindre grad til folket enn de gjør til sitt eget miljø. Det er et demokratisk problem fordi så mange mennesker dermed blir distansert fra og holdt utenfor det politiske ordskiftet og blir fremmedgjort for det politiske innhold og budskap.

Bevisst taktikk å snakke uklart og upresist
Politikere snakker ofte uklart og upresist som en bevisst taktikk fordi man ikke ønsker å avsløre at man egentlig ikke vet svaret på det man blir spurt om. Stortingsrepresentant Terje Lien Aasland (AP) gikk så langt at han innrømmet dette overfor NRK for et drøyt år siden i en sak som tok opp problematikken. I den utstrekning en slik taktikk benyttes kan den best karakteriseres som løgn i etisk forstand, eller i det minste som hvite løgnerMan kommer da med et tvetydig og uklart utsagn som er konstruert for å dekke over sannheten og overlater til mottakeren å selv fortolke utsagnet. Selvsagt er en slik taktikk både uærlig og respektløs overfor mottakeren. Sannheten er jo at man ikke vet hva man skal svare. En annen og ikke minst like viktig taktikk i en politikers verktøykasse er å snakke uklart og upresist fordi man ønsker at det man sier skal kunne være gjenstand for fortolkning slik at man ved en senere anledning, ved en mulig konfrontasjon, skal kunne si «det var vel ikke det jeg sa». Da har man skapt en tilstand av «omvendt bevisbyrde» hvor det er mottakeren som har fortolket politikerens utsagn feil og politikeren unngår riper i lakken samt å tape ansikt.  Det virkelige store problemet oppstår når disse taktikkene blir fullt integrert i politikerens virke slik vi dessverre ser alt for mange eksempler på.

Vi ser til våre politikere for svar på våre utfordringer og en politiker som sier «jeg vet ikke», er en politiker med ambisjoner om en kort politisk karriere. Derfor vil enhver hvit løgn, uklarhet eller tvetydighet alltid trumfe sannheten når den er et -jeg vet ikke-.

Problemet med dagens politikere er ikke at enkelte velger å føre en klar tale men at flertallet unngår det.

Trine Skei Grande og Venstre svikter klimaet og kloden?

trine-skei-grande

Trine Skei Grande vakler oppsiktsvekkende i klimasaken. Hun go Venstre skal være villig til å diskutere en lavere økning i bensinprisen i bytte mot en kraftigere økning i dieselprisen.

Du tror det ikke før du ser det er det noe som heter. Fritt Nytt 24 har i løpet av ettermiddagen snappet opp at Trine Skei Grande skal være villig til å bytte en lavere økning på bensinprisen mot en kraftigere økning i dieselprisen. 

De fleste vet at diesel er en langt mer klimavennlig løsning enn bensin. Det var i det minste et samlet Storting skjønt enige om i 2007 da bilavgiftene ble snudd på hodet og dieselbilene trillet ut i trafikken som perler på en snor. Kloden skulle reddes med reduserte CO2 utslipp. Knut Arild Hareide har fått slått fast at Hallelujah er et parlamentarisk uttrykk og bruken av hyllningsropet vaklet farlig nær på kanten av et utbrudd da innfasingen av dieselbiler den gang var et faktum.

Nå kan det altså se ut som om Trine Skei Grande svikter kloden og klimaet til fordel for miljøet. Fritt Nytt 24 er smertelig klar over at våre politikere ikke helt makter å skille mellom klima og miljø men sauser virkemidlene sammen til en salig røre så det kan derfor være på sin plass å rydde litt opp i begrepsforvirringen i håp om man kan finne litt enklere sammen nå i innspurten av budsjettforhandlingene

Rasmus Hansson og MDG på bygdetur

Rasmus Hansson (MDG) vil sponse el-bil for bygdefolk med dårlig råd

Rasmus Hansson (MDG) vil sponse el-bil for bygdefolk med dårlig råd

Det har kommet mye «rart» fra Rasmus Hansson og MDG opp gjennom tidene men sjelden har man vel sett noe bedre eksempel på sløsing med skattebetalernes penger når han sier han vil sponse bygdefolk med dårlig råd med el-bil.

El-bilens force som miljøfaktor
El-bilen har først og fremst sin styrke som en miljøavlastende faktor i byene og skal man nå endelig leke med tanken om en utvidet Husbank så bør ordningen først og fremst tilrettelegges med henblikk på faktisk miljøforbedring og ikke som et symbolsk klimatiltak som har liten eller ingen effekt. I følge tall fra SSB er det også i byene man finner den største ansamlingen av mennesker med en inntekt som ligger både 50-60 og 70 prosent under median inntekten for alle personer i landet.

En raskere generell utbytting av bilparken
Hansson’s forslag er i utgangspunktet ikke dumt men målrettingen er som sagt helt ute av fokus. Selv har jeg hevdet i flere år at Husbanken burde ha vært utvidet på et generelt grunnlag for å avhjelpe tilstanden i Norge som har Nord Europas eldste bilpark med en gjennomsnittsalder på 10,5 år. En slik ordning burde dessuten ikke bare favorisere el-bilen men også omfatte alle lavutslippsbiler. De med dårligst råd kjører fremdeles de eldste bilene og ikke alle finner det like formålstjenlig eller ønskelig med el-bil. En generell utskifting til både el og lavutslippsbiler ville uansett gi store samfunnsnyttige fordeler både med tanke på miljø, klima og trafikksikkerhet.

Utfordringer med strømnett og lade-infrastruktur
En annen grunn til å ikke utelukkende favorisere el-bilen er de utfordringene som er knyttet til strømnettet og lade-infrastrukturen. Selv om Statnett hevder at en rask elektrifisering av bilparken skal gå relativt smertefritt vil det allikevel kunne oppstå flaskehalser i større borettslag i byene. En større utfordring er imidlertid lade-infrastrukturen i mer grisgrendte strøk hvor det er private aktører som står for utbyggingen. Insentiver som gir en raskere dreining til elektrifisering vil lett kunne føre til flaskehalser i denne infrastrukturen. På denne bakgrunn spørs det hvilken nytteverdi et el-bil fond på 170 millioner, med Hansson’s føringer, faktisk vil ha. En noe smidigere og mer langsiktig og kontrollert innfasing av el-bilen i en landsdekkende sammenheng vil nok være påkrevet.

En mer utvidet statlig sponsing av el-biler bør derfor utelukkende være tuftet på et fokus på områder der befolkningsveksten er sterkest og miljøgevinsten er størst mulig, og det er i byene.

Lovlydige muslimer som bidrar til samfunnet er ikke noe problem

Hadia Tajik mener at etniske nordmenn som oppfører seg som drittsekker er et større problem enn lovlydige muslimer som ønsker å bidra til samfunnet

Hadia Tajik mener at etniske nordmenn som oppfører seg som drittsekker er et større problem enn lovlydige muslimer som ønsker å bidra til samfunnet

De fleste av oss mener vel at lovlydige muslimer som bidrar til samfunnet neppe representerer noe problem, heller ikke et mindre problem, selv om Hadia Tajik merkelig nok synes å mene det. Etniske nordmenn som oppfører seg som drittsekker er imidlertid et problem uansett i hvilken kontekst man plasserer dem. Det samme gjelder forøvrig også for muslimer.

Litt av problemet her er at Hadia Tajik forsøker å tilrane seg en noe uklar definisjonsmakt på hva som er drittsekker. Det har foregått en vedvarende tilstramming av ytringsfrihetens rammevilkår i den politiske korrekthetens navn. Noe som har resultert i en stigmatisering av selve den frie ordvekslingen og en ned-terskling av hva som er, eller burde være, legitime argumenter i et viktig debattkonsept. Karakteristikker som fremmefiendlig, ilsamofob og rasist hefter seg lett ved den som forsøker å heve debatten opp til et mer nødvendig, om enn et vanskeligere nivå. Vi har sett skremmende eksempler på hva denne kneblingen av det frie ord i den saklige offentlige debatt har ført til. Det hersker en utbredt forståelse av, og aksept for, at man har feilet i dette. Problemet med Tajik’s uttalelse er hun, i kombinasjon med den reduserte toleransen for den frie ordveksling, presumptivt visker ut avgrensningene for drittsekkenes tilholdssted. De finnes ikke bare på bussen eller t-banen opptatt med å fysisk mobbe eller sjikanere andre. Man kan fort få et inntrykk av at de finnes overalt hvor kritiske røster gjør seg hørt.

Virkelige drittsekker finnes over alt. De finnes blant etniske nordmenn. De finnes blant muslimer, samer, jøder og de finnes stort sett over alt hvor mennesker bor og ferdes. Det er en menneskelig egenskap å være en drittsekk men som oftest er det ikke en permanent tilstand. Drittsekkens tilsynekomst er ofte situasjonsbetinget og blir ofte trigget av ymse premisser ved omgivelsenes beskaffenhet. Selv lovlydige muslimer kan være drittsekker når forholdene tilsier det.

Så hva er det som fremkaller drittsekken i oss? Det ligger i sakens natur at det kan være så ymse men en fellesnevner kan nok være den provokasjonen som kan ligge latent uvirksom i oss over lengre tids overkjøring og knebling på områder man mener er viktige. Her ligger det et stort politisk ansvar i det å berede grunnen for en åpnere, ærligere og mer fryktløs debatt om de vanskelige tingene som opptar et stort segment i folket. Igjen kan vi se til den tilgjengelige lærdommen av de svenske erfaringene. De beste vekstforholdene for drittsekker og troll er grumsete, stillestående og illeluktende myrvann. Og her er dessverre ikke muslimene bedre på noen som helst måte. Vi trenger ikke å gå lenger tilbake enn til for noen få år siden da vi gjennom media fikk vite at muslimer ble radikalisert av å ikke få viljen sin på grunn av manglende norsk aksept av ymse muslimske hodeplagg. Slikt kunne føre til radikalisering. Og la det være sagt at en radikalisert muslim er en like stor drittsekk som en etnisk norsk person kan være.

I denne settingen er det meningsløst å si at det å være en drittsekk er unorsk. Som en litt parodisk digresjon vet selv ikke vår konge lenger hva som er norsk, eller unorsk for den saks skyld. Det vi imidlertid alle kan være enige om er at fysisk mobbing, sjikane, hatytringer og hatkriminalitet er dårlig folkeskikk og en ikke-akseptabel form for oppførsel. Uansett hvem man er.

 

Jo mer du tjener – desto mer forurenser du men desto mindre må du betale

De med høyest inntekt forurenser tre ganger så mye som de med lav inntekt

De med høyest inntekt forurenser tre ganger så mye som de med lav inntekt

To forskere ved universitetet i Oslo har, i følge Klassekampen, sett på sammenhengen mellom inntekt og CO2 avtrykk og det viser seg at de med høyest inntekt slipper ut tre ganger så mye CO2 som de med lav inntekt.

Dette kan virke noe overraskende siden man skulle tro at det er de med høyest inntekt som burde ha de beste forutsetningene for å gjennomføre klimavennlige tiltak som for eksempel, kjøpe dyre el-biler, lavutslippsbiler, etterisolere hus og hytte, bytte til rentbrennende vedovner mm.

Selve prinsippet, slått fast av disse forskerne, er imidlertid ikke overraskende. Det er selve hovedprinsippet bak utformingen av EUs klima-rammeverk som blant annet har ført til at Norge som en av verdens rikeste nasjoner har endt opp med å måtte kutte hele 40% av utslippene fram til 2030. BNP (bruttonasjonalprodukt) er nemlig en av tre premissleverandører for Norges kuttkrav. BNP er summen av bruttoproduktene til alle produksjonsforetakene i landet basert på verdiskapningen fra all næringsvirksomhet, offentlig forvaltning og ideelle organsisasjoner. Dette fordelt på alle landets innbyggere gir BNP p.r innbygger.

De med lavere inntekt bærer hovedbyrden
I praktisk politikk her hjemme betyr det at disse 40% kuttene fordeles likt på hver innbygger uten nevneverdig hensyn til om du er fattig eller rik  siden du er en del av bruttonasjonalproduktet. Man har bestemt at den som forurenser mest skal betale mest. Den bisarre effekten av den politikken som føres, i relasjon til denne nye forskningen, er imidlertid at den som forurenser mest er den som betaler minst. Det burde være nok å vise til el-bil fordelene og øko-tilskuddene som finansieres av fellesskapet. Økonomiske fordeler som i hovedsak blir de med høyere inntekt til del. Dette til tross viser det seg altså at denne gruppen forurenser tre ganger så mye som den gruppen som blir økonomisk hardest straffet gjennom ikke bare å måtte finansiere de rikeres fordeler men som også på grunn av dårligere økonomi ikke har anledning til å kjøpe seg fri fra forurensningsavgiftene gjennom anskaffelse av teknologiske nyvinninger.

Det blir derfor helt feil å hevde at vi ikke har progressiv klimabeskattning her hjemme. Det har vi i aller høyeste grad. Jo mere penger du har desto billigere slipper du unna. Både i forhold til disponibel inntekt men også i forhold til avgiftstrykket men du forurenser altså tre ganger så mye….

Stortingets arkitektoniske rasering av pensjonisters og uføres kjøpekraft

Sedler

Norske pensjonister sakker automatisk og fortløpende etter i trygdeoppgjørene

Bare SV og FrP er imot den automatiske under-reguleringen av pensjonistenes og de uføres kjøpekraft som den rødgrønne regjeringen  i 2011 ga norske pensjonister og uføre i avskjedsgave før de forlot regjeringskontorene to år senere.

Ellers er et samlet Storting enig i at dette er en rettferdig ordning som bør videreføres. Ved hvert trygdeoppgjør blir det fratrukket 0.75 prosentpoeng fra det generelle oppgjøret som lønnstakerne får. Når så det generelle oppgjøret ikke engang holder tritt med prist-stigningen får ordningen et enda uheldigere utslag.

Det er vel og bra at man har gjort det mulig for pensjonister og uføre å jobbe mer ved siden av trygden men arbeidsmarkedet er tross alt innrettet slik at det er de med høyest utdanning som lettest kan spe på trygden med arbeidsinntekt. Arbeidsmarkedet tar få eller ingen hensyn til den politiske intensjonen. Arbeidskraft er og blir en vare som er mer eller mindre ettertraktet basert på en kvalitetsvurdering. Derfor er ordningen som arkitektonisk skapt for å øke forskjellene i samfunnet. Ordningen favoriserer akademikerne, de høyt utdannete, mens de med lavest arbeidsevne og de ufaglærte rett og slett i langt større grad får seile sin egen sjø av automatisk under-regulering.

Ordningen er sosialt urettferdig, uverdig, og i sannhet helt unødvendig og den bør snarest opphøre.

Nye NAV – det ultimate overvåkingsorgan

5888958_2408136

Nå er NAV det ultimate overvåkingsorgan

Rundskriv som omhandler Stortingsvedtaket

Nye NAV kan like godt oppsøke deg hjemme som på arbeidsplassen i stedet for at du må på NAV kontoret.

Post og Teletilsynet oppdaget i 2010 ved en ren tilfeldighet at et NAV kontor hadde bedt en teleoperatør om mobildata tilhørende en trygdemottaker. Forespørselen om slike data var gjort mulig gjennom et Stortingsvedtak som skulle bekjempe trygdesvindel. Regelen skulle gi slik tilgang når det forelå «rimelig grunn til mistanke»om misbruk og utelukkende av NAV Kontroll og ikke av NAV kontorer. Gina Lund i Arbeidsdepartementet hevdet den gang at regelen var lite brukt og at man ville vurdere om regelen hadde gitt «utilsiktede effekter».

En «utilsiktet effekt» var åpenbart at den henvendelsen som ble oppdaget av Post og Teletilsynet kom fra et NAV kontor og ikke fra NAV kontroll.  Det man i realiteten snakket om var at NAV med hjemmel i denne lovendringen hadde tilgang til telefonavlytting uten rettslig kjennelse. En rettighet selv ikke politiet hadde i sin bekjempelse av grov kriminalitet. Når Stortinget foretar en slik lovendring med den hensikt å avdekke og bekjempe trygdemisbruk kan det være utfordrende å tenke seg at det i det hele tatt finnes noe slikt som «utilsiktede effekter» i en slik sammenheng. Effekten er selvforklarende og verktøyet nærmest ubegrenset. Det ble reagert kraftig fra flere partipolitiske hold etter avsløringen. Både fra Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre ble det reagert kraftig og som utenforstående kan man jo saktens spørre seg om Stortinget selv vet hva det vedtar siden regelen som gjorde en slik ikke-rettslig innsynsrett legitim var basert på et Stortingsvedtak. Etter et forsøk på å Google etter svar på hvor saken står i dag kan det virke som om retten ikke har blitt innskrenket.

Heller tvert imot
Som et ledd i regjeringens store nye NAV plan skal nå alle som mottar ytelser fra NAV uoppfordret kunne få NAV på besøk enten i hjemmet eller på arbeidsplassen. Det blir presentert som en løsning som skal gjøre NAV mer «brukerorientert og effektivt». Fru Hansen eller Herr Karlsen som er dårlige til beins skal slippe å måtte reise til NAV kontoret. En slik ordning har åpenbart side klare fordeler og medfører et klart forbedringspotensiale for brukerne av NAV tjenester og mottagere av NAV ytelser. Det som imidlertid er underkommunisert i denne sammenheng er den totale graden av overvåkingsmuligheter som NAV innehar. Dette er åpenbart en videreutvikling og komplettering av NAVs allerede utvidede rettigheter. Dette i kombinasjon med tiltak som kollektiv  oppfordring til anonym innrapportering ved mistanke, overvåking av sosiale nettverk og  ikke-rettslig avlytting av telefoner går Nye Nav Stasi-regimet i Øst-Tyskland fra 1950 til 1990 en høy gang i tilgang til virkemidler.

Selv om NAV gjør mye godt kan det synes som om prisen vi som samfunn må betale for statens ytelser er uakseptabelt høy. Sagt i en erkjennelse av at det er et reellt behov for å komme trygdesvindelen til livs. En trussel som på sikt kan velte vårt velferdssamfunn.

Staten har bestemt at el-biler ikke har CO2 utslipp

imgres

Har el-bilene virkelig ikke CO2 utslipp? Politikerne har bestemt at de ikke har det og subsidierer derfor segmentet med over 4 milliarder kroner i året

For hver Kw/t ren norsk fornybar energi som brukes til lading av el-biler vil det være en kw/t mindre eksport av samme til utlandet. Med stor sannsynlighet vil dette erstattes av forurensende kraft.

I tillegg er det en stor underkommunisering av det faktum at selve produksjonen av el-biler har et større klimatisk fotavtrykk enn produksjonen av standard fossile kjøretøy. Vi snakker faktisk om dobbelt så høyt. At el-biler ikke har noe direkte utslipp fra potta betyr derfor ikke at bilen ikke forurenser. Sannheten er at el-biler kan være mange ganger verre.

I kveldens Dagsnytt 18 hevdet Abid Raja (V), som selv kjører Tesla, at han var stolt over å ikke slippe ut CO2 og NOx. Han opplyste at han hadde hatt bilen i 3 år men det han åpenbart ikke vet er at han antagelig fremdeles ikke er klimanøytral på grunn av det sterke produksjonsmessige klima-fotavtrykket. Man må nemlig kjøre en el-bil 2 til 3 år før den er klimanøytral. Det er riktig at han ikke direkte forurenser Oslo’s gater med utslipp fra potta men han er til gjengjeld litt verre på svevestøv grunnet bilens høye egenvekt i relasjon til veislitasje.

Man må gjerne være for eller imot el-bil fordelene men man bør i det minste være ærlig på hva man snakker om