Nye skrekktall for Arbeiderpartiet

Har AP plassert seg selv i en parlamentarisk «SV-skvis»?

AP lekker som en sil til SV og Rødt i følge de siste målingene. Blokkene i norsk politikk er i ferd med å utkrystalisere seg og AP ser ut til å ha havnet i en slags parlamentarisk «SV-skvis» hvor partiet mister seg selv mellom ytterpunktene.

Det bør kanskje ikke komme som noen overraskelse at AP mister grepet. Ikke bare har AP i løpet av årene i opposisjon vært særdeles tamme i det å fronte sin egen politikk, men de har også hatt fint lite nytt å melde. Det har heller ikke hjulpet at partiet har hatt en utydelig ledelse og mye intern uro. Partiet har også vært mer opptatt av å svartmale og kritisere sittende regjering enn å presentere egne løsninger på tidens utfordringer. Om noe så har dette medvirket til at partiets velgere med klare sosialistiske tendenser har latt seg skremme av eget partis skremselspropaganda i steden for at det, som det nok strategisk var ment, å skulle samle rekkene i partiet. De har dermed vektet seg mer mot venstresiden i norsk politikk.

Det underbygger selvsagt Arbeiderpartiets utydelighet hva politikk angår at man i Stortinget har stemt sammen med Høyre i 55% av sakene i 2016 – 2017 sesjonen. Det kan umulig være tilfredsstillende for de sosialistiske kreftene i partiet at det plasserer seg i det parlamentariske landskap som et halvveis borgerlig parti.

Det kan være en vanskelig øvelse å se for seg at Arbeiderpartiet, ørnen i norsk politikk, synes å være i ferd med å gli inn i ubetydelighetens politiske tåkebanker, men når man hverken er fugl eller fisk så kan det være vanskelig å finne ut av om man skal fly eller svømme. Da ender det fort med at man går på trynet i strandsona.

Jo lenger det borgerlige styret fortsetter og konsekvensene av det utspiller seg desto vanskeligere vil det bli for Arbeiderpartiet å beholde sine tradisjonsvelgere. På ett eller annet tidspunkt vil politikk trumfe tradisjon. Også for dem. Derfor ser ikke fremtiden særlig lysere ut for Arbeiderpartiet.